Vedtekter for Solstrand Hage

Først fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Sist endret i årsmøte 19.04.2018.

1. Navn, formål og opprettelse

Sameiets navn er Solstrand Hage og har gårdsnummer 18 og bruksnummer 649 i Tromsø kommune. Sameiets adresse er Solstrandvegen 155-159.

Sameiet består av 10 bruksenheter (boligseksjoner). Hver bruksenhet består av en klart avgrenset og sammenhengende del av bebyggelsen på eiendommen. Hver bruksenhet har rett til én parkeringsplass og én bod, seksjonert som tilleggsareal til bruksenheten. De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter med tilhørende tilleggsareal er fellesareal. Det vises ellers til seksjoneringstegninger og oppdelingsbegjæring tinglyst den 12.03.2018 for ytterligere informasjon.

Sameiet har til formål å ivareta sameiernes felles interesser i best mulig drift og vedlikehold av sameiets bygningsmasse med tilhørende tekniske anlegg og utearealer.

2. Sameiebrøken

For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som baserer seg på bruksenhetens areal (BRA), likevel slik at bruksenhetens veranda-/terrasseareal uten innglassing er medregnet med 1/3 av sitt areal og veranda-/terrasseareal med innglassing, samt bodene, medregnes i sameiebrøken med 1/2 av sitt areal. I tillegg til dette er det i sameierbrøken tatt hensyn til at enkelte kostnader er arealavhengige og andre er seksjonsavhengig.

Sameiebrøken for de ulike seksjonene er som følger:

3. Organisering av sameiet, råderett og bruk

3-1 Generelt

Bebyggelsen og tomten ligger i sameie mellom eierne av de seksjoner som bebyggelsen og tomten er oppdelt i etter gjeldende tinglyst seksjoneringsbegjæring. Seksjonen kan ikke skilles fra deltakerinteressen i sameiet.

3-2 Rettslig råderett over egen seksjon

Den enkelte seksjonseier rår som en eier over seksjonen og har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til overdragelse, utleie og pantsettelse, med mindre noe annet følger av lov eller disse vedtektene.

Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr til forretningsfører for sameiet.

3-3 Parkeringsplasser og sportsboder

Hver bruksenhet har en parkeringsplass og en bod seksjonert som tilleggsareal. Dette innebærer at seksjonseieren rår over parkeringsplassen og boden som sin egen seksjon, jf. pkt. 3-2 og 3-4, men slik at tilleggsarealet ikke kan skilles fra bruksenheten. Tilleggsarealet medfølger følgelig seksjonen automatisk ved overdragelse.

Parkeringsplassen foruten selve parkeringsplassene er fellesareal.

Seksjon nr. 3 (157A) og seksjon nr. 5 (155A) har hver sin ekstra parkeringsplass, i form av enerett til bruk av bestemte deler av fellesarealet som utgjør parkeringsplassen, jf. eierseksjonsloven § 25 femte ledd. Arealet som utgjør disse to parkeringsplassene fremkommer av vedlegget "Oversikt over parkeringsplasser" som skal anses å være en del av disse vedtekter. Denne eksklusive eneretten skal vare i tretti år. Seksjon nr. 3 og seksjon nr. 5 har vedlikeholdsplikt til hver sin ekstra parkeringsplass på lik linje som parkeringsplassen seksjonen har som tilleggsareal. Endring av denne eksklusive eneretten krever samtykke fra de(n) seksjonseieren(e) som direkte berøres av endringen.

Utleie av parkeringsplassen krever samtykke fra styret. Samtykke kan bare nektes om det foreligger en saklig grunn.

Øvrige parkeringsplasser på sameiets eiendom, både nåværende og fremtidige, disponerer styret til felles beste. Styret kan leie ut disse parkeringsplassene.

3-4 Bruken av den enkelte bruksenhet og fellesarealene

Den enkelte seksjonseier har enerett til å bruke sin bruksenhet med tilhørende tilleggsareal. Bruksenheten og tilleggsarealet kan bare nyttes i samsvar med formålet.

Den enkelte seksjonseier har rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet for eller vanlig brukt til, og for øvrig til bruk som er i samsvar med tiden og forholdene.

Dersom årsmøtet ikke har truffet vedtak om bruken, bestemmer styret hvordan fellesarealene skal brukes. Fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere hindres i å bruke dem.

Alle installasjoner på fellesarealene må på forhånd godkjennes av styret, herunder også installasjoner på bygningsmassen som varmepumpe, markise mv., jf. pkt. 11. Tiltak som er nødvendige på grunn av en seksjonseiers eller et husstandsmedlems funksjonshemming kan ikke nektes godkjent uten saklig grunn.

Bruksenhetene og fellesarealene må ikke brukes slik at bruken på en urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for andre seksjonseiere.

Årsmøtet kan vedta, og endre, husordensregler med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Seksjonseierne plikter å følge de til enhver tid gjeldende husordensregler.

3-5 Ladepunkt for elbil og ladbar hybrid

En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

4. Vedlikehold

4-1 Seksjonseiernes vedlikeholdsplikt

Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også tilleggsdeler til bruksenheten, som bod og parkeringsplass.

Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som

• Inventar
• Utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker
• Apparater, for eksempel brannslukningsapparat
• Skap, benker, innvendige dører med karmer
• Listverk, skillevegger, tapet
• Gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk
• Vegg-, gulv- og himlingsplater
• Rør, ledninger, og sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring

Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås.

Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende som ligger til bruksenheten.

Vedlikeholdsplikten omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt i annet, tredje og fjerde ledd, men ikke utskifting av sluk, vinduer og ytterdører, såfremt ikke utskiftning er nødvendig som følge av forhold som skyldes seksjonseieren selv.

Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner.

Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk.

Innvendige vann- og avløpsledninger omfattes av vedlikeholdsplikten så langt de er synlige i eller lett tilgjengelige fra bruksenheten, og ikke er bygget inn i etasjeskillere og andre bærende konstruksjoner, eller også betjener andre bruksenheter. Innkassing og andre hindringer utført av nåværende eller tidligere seksjonseiere, fritar ikke for vedlikeholdsplikt.

Seksjonseieren er ansvarlig for elektriske ledninger til og med bruksenhetens sikringsskap.

Seksjonseieren er ansvarlig for å holde bruksenheten oppvarmet, slik at rør ikke fryser.

Seksjonseieren er ansvarlig for at bruksenheten er utstyrt med påbudt brannvernutstyr, og at dette fungerer og er i forskriftsmessig stand.

Seksjonseieren skal holde bruksenheten og tilleggsdeler fri for insekter og skadedyr.

Seksjonseierne kan holdes ansvarlig av andre seksjonseiere og sameiet for tap som skyldes forsømt vedlikehold. Ved manglende vedlikehold kan styret etter rimelig varsel la dette utføres for den ansvarlige seksjonseiers regning.

Etter et eierskifte har den nye seksjonseieren plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskifting, etter denne paragrafen. Denne plikten gjelder selv om vedlikeholdet skulle ha vært utført av den tidligere seksjonseieren.

Oppdager seksjonseieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter seksjonseieren straks å sende melding til sameiet.

4-2 Sameiets vedlikeholdsplikt

Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges og slik at seksjonseierne slipper ulemper.

Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseierens vedlikeholdsplikt. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig og utbedring av tilfeldige skader.

Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger, kanaler mv. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhet dersom det ikke er til vesentlig ulempe for seksjonseieren.

Utskifting av vinduer og inngangsdører til seksjonene påhviler sameiet, så fremst utskiftningen ikke skyldes skade som skyldes en eller flere bestemte seksjonseiere. I så tilfelle kan styret etter rimelig varsel likevel la dette utføres for de(n) ansvarlige seksjonseier(ne)s regning.

Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer.

Seksjonseieren skal gi adgang til bruksenheten slik at sameiet kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for seksjonseieren eller annen bruker av bruksenheten.

Seksjonseierne kan kreve erstatning fra sameiet for skader som følger av forsømt vedlikehold fra sameiet.

5. Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform

5-1 Felleskostnader

Felleskostnader er alle kostnader ved eiendommens drift som ikke gjelder den enkelte bruksenhet, så som eksempelvis:

• Vedlikeholdskostnader fellesarealer
• Forsikring bygning
• Administrasjonskostnader
• Skatter og offentlige avgifter fellesarealer
• Kostnader til infrastruktur for kabel-tv, fiberkabel etc
• Renhold av fellesarealer og lignende
• Drift- og vedlikehold av heiser og andre tekniske installasjoner
• Energi til fellesarealer

Felleskostnadene skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameierbrøk med mindre annet er fastsatt i disse vedtekter ved stiftelse, eller senere vedtektsendringer med tilslutning fra de som blir påvirket av en annen fordeling enn vedtatt på stiftelsesmøtet.

Kostnader ved eventuell bruk av vannbåren varme avregnes etter forbruk iht. målere og kommer i tillegg til andel felleskostnader. Avregning foretas ved årets slutt, og når seksjonen skifter eier. Kostnader forbundet med eventuelle fellesavtaler på TV og/eller internett skal fordeles flatt blant seksjonseierne.

Årsmøtet vedtar med alminnelig flertall avsetning til fond til dekning av fremtidige større vedlikeholdskostnader, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen.

Til dekning av sin andel av felleskostnadene skal den enkelte seksjonseier forskuddsvis hver måned betale et à-konto-beløp fastsatt av styret. Endring av à-konto-beløpet kan tidligst tre i kraft etter en måneds varsel.

5-2 Panterett for seksjonseiernes forpliktelser

De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i en seksjon for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver seksjon svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G) på det tidspunktet da tvangsdekning besluttes gjennomført.

5-3 Heftelsesform

For seksjonseiernes felles ansvar og forpliktelser overfor utenforstående hefter den enkelte seksjonseier i forhold til sameiebrøk.

6. Mislighold, tvangssalg og fravikelse

Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 38.

Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler.

Advarsel om tvangssalg skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegget om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

Medfører seksjonseierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen eller er seksjonseierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for øvrige seksjonseiere eller øvrige brukere, kan sameiets styre kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapitel 13, jf. lov om eierseksjoner § 39.

7. Sameiets styre

7-1 Styrets sammensetning

Sameiet skal ha et styre bestående av styreleder og to styremedlemmer. I tillegg kan det velges inntil to varamedlemmer. Styremedlemmer behøver ikke være seksjonseiere, men må være myndig. Styrets medlemmer velges av årsmøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrets leder velges særskilt.

Styremedlemmer tjenestegjør i to år av gangen om ikke annet fastsettes av årsmøtet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges.

Styret kan ved behov selv velge nestleder blant styrets medlemmer.

7-2 Styrets oppgaver og myndighet

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i årsmøtet.

Styret kan treffe vedtak om og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven, vedtektene eller vedtak i det enkelte tilfelle skal besluttes av årsmøtet.

Avgjørelser som kan tas av et alminnelig flertall i årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

I felles anliggender og ved salg, pantsettelse eller bortfeste, representerer styret seksjonseierne og forplikter dem ved sin underskrift. Styrelederen og ett styremedlem i fellesskap forplikter sameiet og tegner sameiets navn.

7-3 Styrets møter og vedtak

Styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

Styret kan treffe vedtak når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.

Styremøtene ledes av styrelederen. Er ikke styreleder til stede, skal styret velge en møteleder.

Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmene, og kopi sendes forretningsfører.

7-4 Inhabilitet på styremøtet

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål dersom medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse av sakens utfall.

8. Årsmøte

8-1 Generelt

Den øverste myndighet i sameiet utøves av årsmøtet.

Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni måned.

Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene krever det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

Alle seksjonseiere har rett til å delta på årsmøtet, med forslags-, tale-, og stemmerett. Hver seksjon har én stemme i årsmøtet. For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme.

Styreleder og forretningsfører plikter å være tilstede på årsmøtet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Ett ekstra husstandsmedlem fra hver boligseksjon, styremedlemmer og leiere av en bruksenhet, har rett til å være tilstede på årsmøtet og rett til å uttale seg.

Seksjonseiere har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten ansees å gjelde førstkommende årsmøte, med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake.

Seksjonseiere har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet gir tillatelse.

Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over de saker som behandles og alle vedtak som treffes av årsmøtet. Protokollen leses opp før møtets avslutning og underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende seksjonseierne valgt av årsmøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for seksjonseierne.

8-2 Innkalling til årsmøte

Innkalling til årsmøte skal skje skriftlig til seksjonseierne med varsel på minst åtte dager, høyst tjue dager. Ekstraordinært årsmøte kan, om det er nødvendig, innkalles med kortere frist, som likevel skal være minst 3 dager. Innkalling kan skje elektronisk. Forretningsfører og revisor skal alltid også innkalles til årsmøtet, og har møte-, tale- og forslagsrett.

Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for det ordinære årsmøtet, og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet i møtet.

Foruten saker som nevnt i pkt. 8-3 kan ikke årsmøtet fatte vedtak i andre saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen, jf. eierseksjonsloven 43 (4). Hvis alle seksjonseierne er til stede på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avgjøre forslag som er fremsatt i møtet.

Skal et forslag, som etter lov om eierseksjoner eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall, kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

8-3 Saker som skal behandles på ordinært årsmøte

På det ordinære årsmøtet skal disse saker behandles:

• Årsmelding
• Årsregnskap
• Valg av styre
• Valg av revisor (når dette er nødvendig)
• Andre saker som er nevnt i innkallingen

Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle seksjonseiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet.

8-4 Møteledelse og flertallskrav

Årsmøtet skal ledes av styrelederen med mindre årsmøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver være en seksjonseier.

Med de unntak som følger av loven eller vedtektene avgjøres alle saker med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.

Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmene i årsmøtet for vedtak om:

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,

b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter,

c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap,

d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom, som går ut over vanlig forvaltning,

e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt,

f) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 (2) (2),

g) tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene,

h) endring av vedtektene.

Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige. Det samme gjelder eventuelle tiltak som innebærer at enkelte seksjonseiere plikter å holde deler av fellesarealet vedlike og eventuelle vedtektsendringer som begrenser den rettslige rådigheten til en seksjon.

Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om

a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen

b) oppløsning av sameiet

c) tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter

d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseierne.

8-5 Inhabilitet på årsmøtet

Ingen kan delta i en avstemning om

a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående

b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet

c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser

d) pålegg eller krav etter §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller ens nærstående.

Første ledd gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig.

9. Mindretallsvern

Årsmøtet, styret eller andre som etter eierseksjonsloven § 62 representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

10. Revisjon og regnskap

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel.

11. Særlig om bygningsmessige arbeider

Utskifting av vinduer og ytterdører, oppsetting av markiser og parabolantenner, endring av fasadekledning, endring av utvendige farger mv., skal skje etter en samlet plan vedtatt av årsmøtet. Skal noe slikt arbeid utføres av seksjonseierne selv, må det kun skje etter forutgående godkjenning av styret.

Tilbygg/påbygg og andre endringer av bebyggelsen som etter vedtektenes pkt. 8-4 og eierseksjonsloven krever årsmøtets samtykke, må ikke igangsettes før samtykke er gitt. Dette gjelder selv om bygningsmyndighetene har gitt tillatelse til igangsettelse. Søknad eller melding til bygningsmyndighetene må godkjennes av styret før byggemelding kan sendes.

Arbeider i den enkelte seksjon som medfører flytting av infrastruktur som røropplegg og elektriske ledninger, må forhåndsvarsles og godkjennes av styret.

12. Særlig om seksjonseiers erstatningsansvar

Ved skader som skyldes en seksjonseiers uaktsomhet, eller som en seksjonseier på annen måte er erstatningsansvarlig for, skal seksjonseierens forsikring benyttes så langt den rekker, inkludert mulig egenandel, før sameiets forsikring benyttes.

Ved skade som skyldes seksjonseiers uaktsomhet og som dekkes av sameiets forsikring, skal seksjonseieren betale egenandelen og andre direkte utlegg som ikke dekkes av forsikringen og som er en følge av skaden. Bestemmelsen gjelder uansett om skaden oppstår på fellesareal eller i en bruksenhet. Bestemmelsen gjelder også når skaden er forårsaket av noen av seksjonseierens husstand eller personer som seksjonseieren har gitt adgang til eiendommen og/eller sin seksjon.

Når erstatningsansvaret er en følge av sameieforholdet, kan sameiets legalpanterett etter eierseksjonsloven § 31 og vedtektenes pkt. 5-2 anvendes.

13. Endringer i vedtektene

Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer, med mindre eierseksjonsloven stiller strengere krav.

14. Forholdet til lov om eierseksjoner

For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 nr. 65.